rOtEhOdEt

Nedenfor har jeg satt inn  fotoalbum fra pinsen i år til og med sommerferien. Som alltid så har jeg overført alle bildene til Eurofoto så det dreier seg om noen gigabyte bilder. Hvis du heller vil se de som “thumbnails”  da går du til ALBUM i høyre kolonne.

Under første bildekarusell så er det en <<read more>> lenke, følg denne hvis du vil se bildekaruseller fra hele sommerferien, i tillegg et par turer fra Nordmarka.

3. ferieuke – Utøya på Dønna

Utøya er og blir et paradis, så øya er allerede booket for neste år. Forutenom at jeg kælva i sjøen med kanoen så mobil og alt annet sluttet å fungere, så begynte vi på prosjekt “trapp-og-gelender” som gjorde at vi ikke kunne dra derfra før lørdag formiddag. Siden vi allerede var godt forsinket med hjemreisen dro vi innom Bent og hundene på Røros, i tillegg til at vi tok en sightseeing i byen på søndag.

Read more »

Popularity: 1% [?]

Klokka er snart 9 på kvelden og jeg befinner meg i Gausdalen, i dalen under foten av Gaustatoppe.

Jeg skal ikke skrive så mange ord, dette dette innlegget er et lite test-innlegg til sommerferien som starter om noen få dager. går det ann å blogge fra mobe rent teknisk det tekniske, 2) hvor tuklete er det mtp skjermstørrelse, får jeg lastet opp bilder ?

Siden jeg har kommet så langt som dette ser det greit ut, så da kan jeg ta meg en velfortjent øl, spise litt potetgull og se på kart, og muligens lese litt før ole lukkøye kommer innom.

bilder fra turen oppover blir knipset og lastet opp så lenge det lar seg gjøre.

EDIT:

Å blogge fra mobil var ikke noen videre suksess, her er bildene tatt fra kameraet.

Popularity: 2% [?]

For ikke så lenge siden gikk jeg til innkjøp av en relativt stor gapahuk som var ment til å brukes på dags- og små helgeturer, med og uten overnatting. Etter å ha testet gapahuken ut på Nordmarka Classic fant jeg ut at den hadde flere begrensninger som jeg ikke tenke så mye over når jeg gikk til innkjøp av den. Den var lite fleksibel; dvs, det var ikke mulighet å sette den opp “hvor-som-helst” på grunn av størrelsen og den fastsydde formen.

Noen dager etter Nordmarka classic kom jeg over noe som kalles en Multiduk, multiduken har samme prinsippet som knappeteltet fra forsvaret, men formen og størrelsen er anderledes. Det betyr i korte trekk at mulighetene er desto fler.

1 duk med stenger, barduner og plugger veier i overkant av 1 kilo, den har fem kanter, 2 kanter à 2,6 meter, og 3 kanter à 1.7 meter. Hver side har hullfester som kan benyttes til barduner eller plugger. Med denne duken kan du slå opp hva du måtte ønske, et telt, en gapahuk, med eller uten bunn, en bivuakk, overseil eller andre former for vindskydd.

Med to duker er mulighetene enda større. Drar dere flere på reise så kan hver og en ta med sitt sett av multiduk, dere kan da velge mellom å koble de sammen til lavvo, telt, gapahuk eller noe annet spennende – hvis det ikke frister så setter du opp multiduken for deg selv. Som sagt, dette er et meget fleksibelt produkt.

Anbefales!

Popularity: 5% [?]

I uken som var  avtalte jeg med JoJoo å ta med Devin, AKA pølsa på en liten overnattingstur i marka fra lørdag til søndag  med Alex, AKA Ferdinand, og meg. Det var ikke ment å bli noe lang eller krevende tur, et par timer på lørdag, og et par timer på søndag skulle være bra nok. Meningen var tross alt bare å gjøre Alex mer komfortabel med å ligge ute i gapahuk, og litt frisk luft og en passelig travers på oss alle skader ikke.

På lørdag tok vi turen opp til Skar i Maridalen, fra parkeringsplassen dro vi i retning Vaggestein mot Tømte(kleivene) for å komme opp til Mellomkollen. Turen opp til Mellomkollen gikk ganske lett, bikjene holdt et godt tempo, samtidig som de lekesloss masse på veien. Vel oppe på Mellomkollen fikk hundene mat og jeg begynte å se etter et sted å sette opp gapahuken. Det var ikke rare greiene for å si det slik, det var ingen bekk i nærheten, og all flatmark var “myrete”.

Jeg tok derfor sjefsbeslutning å ta turen mot Gåslungen som ligger ved Øyungen. Første veipunkt  var Tømte, deretter Liggeren før Gåslungen skulle ligge en liten marsj i fra. De to første veipunktene gikk snublefritt, men så ble det litt krøll både her og der. For å gjøre en lang historie kort så valgte jeg en gammel tømmervei for å komme til Gåslungen, jeg mistet orienteringen og etter å ha gått over flere dalsøkk, koller og kilometer så endte vi opp på Helgeren! Bare noen “få” kilometer fra Gåslungen. Det kunne endt ende værre så det er sagt.

Da klokken var noe over   åtte  hadde vi vært ute i 4.5 timer, og hundene(-og meg selv inkludert) var ganske peisede, så vi tok til fornuft og fant første og beste leirplass. Det vil si, den lå et par hundre meter fra hvor vi kom ut av skogen, og ved siden av veien. Ikke så langt fra demningen for de som er kjent i området.

Jeg dro alt ut av ryggsekken for å sette opp leir. Problemet var bare at jeg hadde forvekslet gapahuk-posen med bunnduk-posen til lavvuen. Så der stod jeg,  med en bunnduk i hånden og uten noe tauverk, for som jeg erindrer så godt når jeg pakket “gapahuken” ned i ryggsekken ; “det er ikke nødvendig med noe tauverk denne gang, gapahuken hadde alle sine barduner intakt, og vi kom ikke til å improvisere noe når vi skulle slå den opp”.

Minn meg  neste gang på at tauverk står på basislisten for alle turer, og skal aldri legges igjen hjemme.

Etter litt om og men så får jeg endelig opp bunnduken som skulle gi oss tak over hodet. Løsningen ble å bruke to hundebånd, noen pinner, og noen remmer festet med stein for å gi vekt og balanse så taket ville holde seg oppe. Halv elleve sov hundene, mens jeg brukte noe mer tid for å prøve å forstå hva som gikk galt på veien mot Gåslungen. Uten å bli noe glupere av den grunn.

Halv tre på natta våkner jeg av at Ferdinand og Pølsa står og slikker meg i ansiktet. Jeg bøyer meg opp og spør det innlysende, “hva er galt gutter”. De logrer med halen og det lyser av øynene, “jippi, han er oppe”. Den improvisoriske gapahuken har kolapset, hundene skjønner vel ikke stort mer enn hva jeg gjør. Jeg gjør et fort overblikk for å konstantere at jeg ikke gidder å sette opp “gapahuken” på nytt. Hundene ble kommandert i seng, denne gang under helt åpen himmel.

Ute i det fjerne hører jeg to skapninger som lager masse lyder. Jeg snur meg rundt og der ser jeg Ferdinand og Pølsa lekesloss. Jeg titter på klokka, den er ikke mer enn halv syv, og siden hundene allerede er i full fart så ante jeg at det ikke var noen mulighet for å få de i horistontalen igjen. Jeg ga derfor hundene mat samtidig som jeg kokte opp litt kaffe og slå ned leieren.

Halvannen time senere var vi på farta igjen. Denne gangen skulle det ikke være noen tvil hvor vi skulle, den blåmerkede løypa hadde blitt memorert kvelden før og jeg kjente dette terrenget litt bedre enn gårsdagen. Turen gikk over all forventning, hundene merket tydeligvis gårsdagens etappe  for denne gangen gikk de med meg stort sett hele turen. Ferdinand gikk noen (ti)meter foran, mens Pølsa pendlet mellom oss. Men for det meste så holdt Pølsa seg som klistret til foten min. Første veipunkt var Kalvesjøen hvor vi hadde lagt inn en liten kaffepause. Turen gikk så innom Tømte, for deretter å gå gjennom Tømtekleivene mot Vaggestein/Skar.

Turen endte godt, klokken 12 var vi fremme på Skar. Hundene ble plassert i baksetet, og før jeg fikk satt meg inn, satt på sikkerhetsbeltet og slått på tenningen hørte jeg snorking der bak. Joda, hundene var slitne, de sovnet på flekken :-)

Bilder fra turen blir oppdatert i albumet i løpet av et par dager.

Popularity: 5% [?]

Nordmarka Classic er  navnet på vannveien som går gjennom Nordmarka, fra Mylla i nord til Skar i sør. Den er på ca 40 kilometer, derav 25  kilometer på vann.  Èn skulle tro vi var lei av å ferde Nordmarka på langs og på tvers til  fots, på skitur1 og skitur2, og med sykkel, men den gang ei.

I fjor høst deltok jeg på God Tur sin fiskelykkekonkurranse, og for første gang i hele mitt liv så vant jeg en premie. Premien var intet ringere enn en 16.5″ Bergans Ally kano, men uten tilbehør. Kanoen har blitt testet på et par småturer i Telemark og Hurdal. Denne helgen skulel kanoen testes ut på ordentlig vis, og hvilket sted er best egnet til det, Normarka selvfølgelig. En liten kuriosittet angående konkurransen, jeg fisker ikke, fisketurrapporten er basert på hva jeg har blitt fortalt, og siden jeg ikke var helt stødig på alle fiskevannene jeg ble fortalt, så har jeg selvfølgelig forvekslet flere av vannene, med det resultat at det ikke er fisk i alle av de. Skitt fiske, mulig det er fisk der i fremtiden.

Denne artikkelen er ment å gi en grei beskrivelse av alle etappene, hvor lange de forskjellige vannene er, en liten oversikt over leir- og fiskeplasser, lengden og terrenget (vanskelighetsgrad) mellom vannene. I tillegg har jeg nevnt noen av de toppene som kan være aktuelle å komme seg til fra leirplassene.

Torsdag 20. mai så bar det rett avsted med toget til Grua i Oppland, herfra tok vi taxi opp til Mylla. Halv fem var kanoen ferdig montert, denne gang med utriggere for å gjøre ferden litt tryggere siden vi hadde med Alex som nå nærmer seg 50 kilo, og som ikke alltid klarer å holde seg i ro.

#1 Første etappe gikk over Mylla, en strekning på cirka 5 kilometer. Sør-vest for Mylla er det to topper som kan være aktuelle for de som er litt over middels glad i å gå noen kilometer, Elghaugen ligger nærmest, og Lamannshaugen enda “litt” vestover.

#2 Når vi ankom enden av Mylla trillet vi kanoen til Ølja, en liten strekning på 1.5 kilometer grusvei. Ølja er ikke stort lengre enn 500 meter, og det er mange som triller forbi dette vannet. Vi valgte derimot å ta turen over, dels fordi vi ville  fullføre hele Nordmarka Classic som seg hør og bør, og fordi vi var interessert i å se hvordan landskapet ser ut fra vannet. Dette angret vi absolutt ikke på, og det anbefales alle å ta turen innom dette vannet.

Vest for Ølja er det en fin leiplass, med utgangspunkt for å nå Svarttjernshøgda, Nordmarkas høyeste topp.

# 3 Fra Ølja til Tverrsjøen er det ca 1 kilometer med trilling og litt bæring. Tverrsjøen er på 1 kilometer med mange gode leirplasser på alle kanter. Skulle det ikke nappe fra kanoen kan du prøve ut fiskebrygga som ligger på vestsiden.

På vestsiden av Tverrsjøen har du en topp som heter Abrahamshaugen som ikke bare er en haug eller kolle, men som også har en interessant historie som jeg vil anbefale å ta turen til.

# 4 Fra Tverrsjøen til Skarvvannet er det 1 kilometer med trilling og litt bæring på ulendt sti ned til vannet, men uten de helt store anstrengelsene. Skarvvannet er på 500 meter med mange gode leirplasser på de små øyene og på østsiden.

# 5 Fra Skarvvannet til Buvann må èn bære kanoen 50 meter. Buvann er også et lite vann på 500 meter, og har en fin odde ved demningen som er ypperlig å slå opp leirplass på. Mellom Skarvvannet og Buvann på østsiden går det blåmerket sti østover, denne stien fører deg til Holosætra og Roensæter-høgda.

# 6 Buvann henger sammen med Pershusvannet via et lite sund. Pershusvannet er 1.5 kilometer langt, og på østsiden, samt på Pershusøya  finnes det noen gode leirplasser.

MERK! Det er flere topper på vestsiden av de tre ovennevnte vannene, men på grunn av ulendt terreng og mye stigning opp Pershusfjellet så ser er det umulig å komme opp til disse toppene herfra. Et alternativ for å komme til disse toppene er å ta turen til Sinnerdamshytta som ligger på andre siden av Pershusfjellet, men da må du trille kanoen fra Tverrsjøen. Du kan overnatte på Sinnerdamshytta, dog, å ta turen til Sinnerdamshytta er en lang og travers. Det kan lønne seg å ta kanoen til Spålen i stedetfor tilbake til Tverrsjøsen. Men å ta turen til Spålen er ikke bare-bare, ferden fra Sinnerdalen til Spålen er tung og tøff, og du går glipp av de fine vannene Skarvann, Buvann, Pershusvann og Finntjern. Likevel, Spålen/Katnosa er et naturreservat, og muligens det beste Nordmarka kan tilby av en ordentlig naturopplevelse, uten grusveier, mye skog og enorm flott natur. Alt i alt vil jeg heller å ta turen til fots til Sinnerdamshytta, for Spålen/Katnosa er et absolutt must i Nordmarka.

# 7 Fra Pershusvannet ned til  Finntjern er det 100 meter i ulendt terreng. Finntjern er på 300 meter, uten de de store opplevelsene.

MERK! Finntjern er som navnet sier bare et tjern, og det er ikke alltid nok vann i det til å padle over. Du må da bære kanoen fra Pershusvannet til enden av Finntjern på blåmerket sti. Denne stien er krunglete og tverr, så her må du belaglegge deg på mye slit og tårer. Husk! Det anbefales å ta turen i to eller flere etapper, bagasje på en etappe, og kanoen på den andre.

# 8 Fra Finntjern til Aklangen er avstanden 500 meter i kuppert terreng, her må dere forvente å bruke en god del kraft og styrke. For de av dere som ikke har lyst til å slite dere helt ut anbefales det å ta turen i to etapper, en med bagasje, og en med kanoen. Aklangen er på 1.5 kilometer, og henger sammen med Katnosa. Det er dårlig med leirplasser på Aklangen, vi ble anbefalt å sette opp leir  på den odden du kommer til på høyre side ved munningen av vannet.

Dette var “odden-from-hell”, her må dere regne med maur-attack fra dere setter foten på land, og til dere forlater odden.

For å sette det litt i perspektiv, selv Alex kapitulerte, etter en liten stund hoppet han opp i kanoen for å få fred. Det endte med at vi var så frekke å ta med oss pikk-pakket og sette opp leir ved hytta tvers over odden. Noe som selvfølgelig er ulovlig i henhold til Almennsferdsel loven som sier 150 fra bebyggelse. Dette erselvfølgelig  ikke et eksempel å følge, spesielt ikke hvis det er folk som er på hytta.

Et godt stykke østover fra Aklangen ligger Aklangsbrenna, hvorvidt dette er en topp å ta seg tid til er jeg usikker på. Det er lurt å ha snøret ute over Aklangen, da sannsynligheten for å få fisk er stor.

# 9 Katnosa er 3 kilometer lang, her er det flere gode leiplasser i alle himmelretninger, både på øyene og langs vannet. Sydøst ligger Levervika som er enklest å frakte kanoen opp til land fra, men for de av dere som ikke har vært innom Katnosdammen turisthytte vil jeg anbefale dere å ta turen innom denne.

Sør-øst for Katnosa renner Spålselva ut, her er det god mulighet for å få godt med fisk. Eller du kan velge å ha snøret ute over Katnosa. Det er ikke lov å fiske rundt utløpet av Katnosa da dette er fredet område.

Husk!,  det lønner seg å reservere plass på alle markahyttene til DNT da de ofte er fulle i sommerperioden.

Et relativt godt stykke fra øst for Katnosa ligger det også en topp, Branntjernhøgda som har en interessant Milorg-historie.

# 10 Strekningen mellom Katnosa og Sandungvannene er 5 kilometer lang, men den går på grusvei, så trilling av kanoen er ikke noe problem.

Den mest brukte leirplassen langs Sandungene er Skysskafferodden som ligger i utløpet på høyre side av Store Sandungen, men det er også flere andre småodder som egner seg greit.

Sandungen(e) består av to vann, Lille- og Store, den korteste veien mot Hakloa er å følge Store Sandungen rett sydover som er på 2 kilometer, men da går man glipp av hvordan det ser ut fra Lille Sandungen, så jeg vil anbefale at man tar en liten avstikker til dette vannet før man tar ferden videre.

Lille Sandungen pleier normalt å by på store ørett, kanskje de største i Nordmarka, men også Store Sandungen har ørett på litt over kiloen. Se her er det bare å ha snøret ute når man padler rundt.

På østsiden av grusveien på vei til Sandungene fra Katnosa ligger det 5 topper på rekke og rad, dessverre er de et godt stykke fra grusveien, så den mest interessante – og nesten påbudt topptur er Oslos fylkes høyeste topp, Kjerkebjerget. Jeg vil anbefale at man tar kanoen til Store Sandungen, slår opp leirplass et egnet sted, for deretter å følge blåmerket sti fra Sandungen gård og opp til Kjerkebjerget før man begir seg  ut på kanoturen.

MERK! Sandungene er delvis tappet for vann 2010 på grunn av vedlikehold av demningen. Synet som møter deg vil derfor være traust og trist, men med litt “Imsdal” i innerlomma blir det helt sikkert en fin overnatting likevel.

# 11 Fra Store Sandungen til Hakloa er det 2 kilometer trilling på grusvei. Hakloa kan by på flere gode leirplasser på øyene nedover vannet, samt langs vann. Hvis du fortsatt ikke har fått fisk på turen så må du kaste ut snøret fort som svint, da Hakloa kan by på de største ørettene i marka. HUSK! det er ikke lov å fiske de siste hundrede meterne mot demningen jamfør OFA.

# 12 Fra Hakloa til Bjørnsjøen er det 3 kilometer med trilling på grusvei. Bjørnsjøen sammen med Kikutstua er et av Nordmarkas mest frekventerte vann og hytte/stue, så her må du regne med ta med deg hørselvern hvis du vil ha fred for ørene. På Kikutstua kan du overnatte, spise varmmat og ta til deg hjemmelaget gjærbakst, samt ta deg en pils eller glass rødvin.

Nord for Bjørnsjøen og Kikutstua ligger Kikut(toppen) som nås fra blåmerket sti ved Kikutstua. På Bjørnsjøen er det flere egnede leirplasser, både langs vann, på en av øyene, eller buktene. Bjørnsjøen er på 3 kilometer.

Fiske i Bjørnsjøen er godt siden det blir satt ut mye fisk i vannet. Legg spesielt merke til de små fossene som renner ned i sjøen på vestsiden, her er det størst sannsynlighet for å napp.

# 12 Fra Bjørnsjøen til Rottungen via Bjørnholt er det 2 kilometer. De siste hundrede meterne må du regne med litt slitsom bæring av kanoen og utstyret. Rottungen er egentlig et vann som “ingen” padler over, men som seg hør og bør,  skal man gjennomføre Nordmarka Classic fra a til å, så bør man sjøsette  kanoen de få meterne over Rottungen. Rottungen kan by på flere egnede leirplasser, men ingen topper, så det er forsåvidt ikke noe naturlig sted å slå opp leir.

Skulle du ikke ta turen innom Rottungen så er strekningen fra Bjørnsjøen til Gåslungen 2.5 kilometer. Også denne strekningen kan være slitsom de siste hundrede meterne.

Gåslungen er på 500 meter, med flere gode leirplasser på alle kanter. Men i likehet med Rottungen byr den ikke på noen topper.

I Gåslungen er det ikke tillat å fiske fra båt, så her må èn ta turen på land hvis man ønsker litt fisk å ta med hjem, hvis man ikke velger å ta en siste overnatting før man er hjemme.

# 14 Strekningen Gåslungen til Øyungen går via demningen og her må du påberegne noe bæring og fløting. Er du uheldig med tanke på vannmengden så kan det være litt tungt og slitsomt. Øyungen kan by på mange fine leirplasser, både langs vann og på noen av øyene.

I likhet med Bjørnsjøen så er Øyungen godt besøkt så her må èn forvente skrik og skrål både dag og natt. Heller ikke Øyungen kan by på noen topper, men et interessant sted å ta turen innom kan være Tømtehyttene som ligger på østsiden. Øyungen er på 1.5 kilometer.

På Øyungen er det relativt godt med fiske for de som har tid igjen.

- Alt som gjenstår nå er å følge grusveien 2 kilometer nedover til Skar i Maridalsvannet.

Turen kan til nød gjennomføres på 2 dager uten å bestige topper og nyte marka på ordentlig vis. Skulle du ta noen av toppene så anbefales det 4-5 dager. Skulle du i tillegg driste deg til å ta turen innom Sinnerdamshytta, samtidig som du vil få med deg vannene i Spålen samt vannene øst for Pershusfjellet anbefales det 7 dager.

Skitt fiske, og god tur.

Popularity: 11% [?]