Fredag kveld/natt fikk jeg melding fra pappa,
“mamma svever mellom liv og død”.
De første tankene som fòr gjennom hodet var litt diffuse, men etter litt så gjør man seg noen tanker.
Min mor har vært syk i lang tid nå, spesielt de siste ukene, – ikke en direkte dødelig sykdom sådan men en type leddgikt som har medført at hun har byttet ut flere ledd- og knokler de siste 15 årene. De smertene hun har levd med har vært uutholdelige, men ved hjelp av sterk medisinering har hun klart å holde maska tålig godt. De siste tre-fire årene har opptrappingen av medisinene økt betraktelig, som igjen har ført til at hun har vært sengeliggende opp til 20 timer på dårlige dager. På de gode ligger hun kun 12, noe som er svært sjelden.
Naturligvis undret jeg meg om det var medisinene som har tatt livet av henne, om ikke en overdose så kanskje det at medisinene har råtnet opp det meste av systemet innvendig som tarmer og slikt. Et irrelevant tema i grunn, hun hadde valget mellom pest og kolera, leve med uutholdelige smerter eller et noenlunde “vanlig” liv med sterk medisinering. Hun i samråd med ekspertisen valgte medisiner, forståelig nok.
Etter en samtale med pappa lørdag morgen fikk jeg omsider en liten oppklaring, fredag kveld fant pappa henne i tilnærmet livløs tilstand hjemme, han ringte ambulanse og i løpet av få minutter ble hun hentet av 2 ambulanser? – førstehjelp ble gitt, de stabiliserte henne og prøvde å få en avklaring på hva det kunne være for noe!
I full hast bar det mot Akershus Universitetssykehus, etter noen timer ble hun lagt inn på operasjonsbordet hvor det ble konstantert sprekt tykktarm og mulig hjertestopp. Etter 3 timer på operasjonsbordet så ble hun lagt inn på intensivavdelingen med full narkose og allsakens apparatuser tilkoblet.
Senere på dagen får jeg en ny oppdatering, mamma ligger i full narkose for å ikke stresse kroppen, - er stabil men ligger fortsatt på intensivavdelingen i tilfelle… Legene vil ikke gi noe forhåpninger, det ser positivt ut enn så lenge, men èn vet som sagt ikke.
Da smører man seg med tålmodighet. God bedring mamma
Popularity: 9% [?]
Oppdatering.
På grunn av nye komplikasjoner fra tykktarmoperasjonen ble det gjort et nytt inngrep i går kveld. Hun ligger fortsatt på intensiven med merkelappen kritisk/ustabil uten noe positivt å få fra legene.
Den største forskjellen fra tidligere er at hun nå har øynene delvis oppe, – uvisst hvorfor – men hun har ingen sanser.
Jeg skal ta ny tur til sykehuset i morgen formiddag – så da får vi håpe legene har noe nytt å komme med.
Står ovenfor et lite dilemma mtp ferieavvikling, skal jeg ta turen til nordnorge eller ikke – hva om hun våkner opp, eller blir borte under ferien..
Takk til alle dere som har ringt, sendt sms og lagt igjen beskjed her.
Det er dessverre ikke stort nytt å komme med, så snart situasjonen endrer seg vil jeg gi beskjed.
mvh
gøran
Det var trist å lese rOtEhOdEt, går hun nå bort,- så slipper hun ihvertfall mer smerter og ha det vondt på den måten. Tenker på dere rOtEhOdEt….
Lykke til, !
Vet rett og slett ikke hva jeg skal si, mange tanker går din vei:) Utrolig trist..
Dette var trist lesing, rOtEhOdEt, ønsker du hadde sluppet å oppleve dette.
Jeg er ikke sikker på hvilke medisiner hun har brukt opp gjennom årene, forutenom at jeg er sikker på at hun har fått best tenkelig pleie(medisinering + behandling) på Martina Hansen gjennom årene.
Når det gjelder medisinering generelt så tror jeg ikke har hatt noe valg, pest eller kolera. Hun valgte pesten for å ikke ha et smertehelvete, selv om det gikk på bekostning av livskvaliteten (les sengeliggende) .
Takk for rådet :-)
PS! slik det ser ut nå så er det liten sannsynlighet for at vi får noen ord sammen igjen. Hun fikk nytt hjertestopp i formiddag, jeg har vært å besøkt henne på sykehuset og snakket med ansvarlig kirurg og sykepleier. Det er nå større sannsynlighet for at hun vil gå bort, enn å overleve. Surrealistisk å snakke med en som ligger for døden – men det var godt likevel.
Trist å lese Rotehodet. Vet det er tøft for pårørende.
Du skriver at hun har leddgikt og har skiftet flere ledd. Vet du om hun bruker leddgiktmedisiner?? Hvilke type evt ? Har selv leddgikt, hatt det i flere år. Jeg ble rådet / anbefalt av spesialister til KUN å ta Paralgin Forte mot smertene, ikke annet. Fordi leddgikt er en sykdom man aldri blir kvitt og de typiske leddgiktmedisinene er MYE verre å ta for indre organer enn Paralgik Forte, som en raumatolog sa til meg engang, dde preparatene “spiser” opp leveren og nyrene,så hold deg til Paralgin Forte.
Jeg krysser fingrene og tærne med for din mor. Når du får pratet med henne, så prat med henne om medisinene, det er viktig for hennes videre liv og livs-kvalitet.PS: Ment som godt råd fra meg.